«Dagene» – min gave av klisjeer fra meg til deg

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk


Når jeg gjør noe jeg liker å gjøre, sklir dagen så raskt av sted
at jeg må gripe tak i den for å prøve å henge med
Da er farger og lyder kun en eneste strek
Og klokka får fartsbot av min endeløse lek

Når jeg gjør noe kjedelig, er dagen en stor stein - tung og slitt
som jeg prøver å rulle foran meg - litt etter litt
Alt går i sørpe med steg som blir tunge som bly
Og alt jeg venter på er at dagen omsider - aldri raskt nok - skal bli ny

Men når jeg er med deg, da er vi og dagen ett!
Da får alt mer mening, da er livet komplett!
Puslespillets brikker finner sitt habitat
og livets mening blir servert meg på fat
For aldri før har jeg følt meg så hel
som da våre sterke følelser ble til èn sjel
Det er nå jeg bør leve
Det er nå jeg kan dø
Det er nå jeg vil sveve over fortidens sjø
Mine forhenværende ønsker og drømmer som falt
kan aldri måles mot det største av alt.

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt