9. Langt ifra stadens porte.

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Langt ifra stadens porte
bagved de golde moer
langt ud paa Tripolis sletter
lever en eneboer.

Hans læber er smalle og strænge -
ingen har seet dem smile.
Hans øine er store og kloge,
aldrig de lukkes til hvile.

Han kjender til al den visdom,
som nogentid mennesker lærte.
Hans øine har gjennemskuet
al livets dunkleste smerte.



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt