9. Langt ifra stadens porte.

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Langt ifra stadens porte
bagved de golde moer
langt ud paa Tripolis sletter
lever en eneboer.

Hans læber er smalle og strænge -
ingen har seet dem smile.
Hans øine er store og kloge,
aldrig de lukkes til hvile.

Han kjender til al den visdom,
som nogentid mennesker lærte.
Hans øine har gjennemskuet
al livets dunkleste smerte.