BLÅKLOKKEN

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

 ved veikanten du står alene,
 med dine klokker så pene.
 jeg har så lyst til å ta deg med,
 men du trives vel best på dette sted.
 her kan du stå å vaie i vind,
 det vil gjøre mange letter i sinn.
 men det er ikke så lenge du står,
 før du inn i dvalen går.
 men når vinteren igjen er over,
 og du ikke lenger sover.
 kan du igjen vaie med dine klokker,
 og kanskje jeg igjen forbi deg tråkker.
                  Torgeir.E


av Torgeir (ris og ros)


avatar

Anonym feiging (13d0099070)

for 5 måneder siden
Poeng 0
Flott dikt om en vakker blomst😍.
Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.


<comments />