Blåmann (Første utgave)

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

«Blaamann,» «Blaamann,» Bukken min!
tænk paa vesle Guten din!

Bjørnen med sin lodne Feld
kann deg taka seint i Kveld.

Tænk paa «Lykle,» Moder di,
heim ho kom med Bjølla si.

Ho ikring seg so mund sjaa,
liksom der var Faare paa.

Det saag ut, som der var Naud,
kanskje no du ligger daud.

«Blaamann,» «Blaamann,» svar meg no,
Mækra med dit kjende Ljod!