Blått og gyllent

Så blå og myk, så rik på løfter
er natten over Moskva by
som lå den blyg og skjulte noget,
sin deilige, den gylne gry,
i tunge, bløte silketepper
som først glir bort på fjerne stepper.

Og blått er Kreml når det sover:
hver kuppelblomst har lukket sig.
De våkner først i morgen tidlig,.
når solen ser dem på sin vei.
Da vil de blomstre ut og lyne
den høie solen rett i synet!
 
- Min pike hør på dette dype:
så blå som denne natten var!
Og blåt er blikket som jeg møter,
de unge Øines tause svar.
Men det er gyllen glød å finne
langt innenfor den blåe hinne!