Bruker:Metis
Fra Dikt
Ensomhet
Det var stille.
Stillheten var ikke av en god art.
Den var trykkende.
Påtrengende.
Nesten overdøvende.
Det var noe sorgfullt over de to som satt sammen. Sammen i stillheten. Den overdøvende stillheten.
For litt siden var rommet fylt av liv.
Fylt av stemmer.
Muntre stemmer.
Men ikke lengre nå.
Noen manglet.
Var borte.
De satt i samme rom, men var ikke sammen.
Ensomme.
