Christopher Bruun

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Du eig vaar djupe Vyrdnad, du aldrige Soldat,
som gjeng her ungdomsfrisk med sylvgraa Manke,
som greip di norske Rifla, til blodug Tørn parat,
og tok di Aalvors-vakt paa Dybbøl Banke!

Fraa Roma og til Oslo du fòr i største Hast,
du stridde for ein gamall, storlagd Tanke:
Tri Brør i Hjarte-samband, i Ufred, «Last og Brast!»
- kring den du vilde Nordens Ungdom sanke.

Du var til Heider for ditt Land, so lua Sjefens Ord,
du tok det, som det sømer seg Soldaten,
i «10de» ved Alssund,[1]) i «Aarøes Streifekor»,
du høyrde nok, han tala tysk, Granaten!

Han fekk deg ei, du Saamann god, du skulde lenger fram,
ja, strøya Frækorn ut i tusund Barmar,
du skulde vera med og tvætta av vaar norske Skamm,
me treng just Vìt - og Hjartelag, som varmar!

Takk for din rike Arbeidsdag, det gror i dine Fâr,
du synte Mann bak Ord i myrke Dagar;
fraa Eidern og til Ishavs-strand dei helsar slik ein Kar,
i Age Nordens Fanor takksamt vagar!

[rediger] Merknader

  1. 10. Regiment


Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt