DEN GAMLE OG VINDUET

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

                   VED VINDUET JEG DAGLIG STÅR
                   JEG SER PÅ ALLE SOM FORBI HER GÅR.
                   MANGE AV DE JEG SER HASTER FORBI
                   DET VIRKER SOM DE HAR DÅRLIG TID.
                   DET ER OGSÅ NOEN SOM EN LANG PRAT TAR
                   DET ER VEL DE SOM IKKE NOE ARBEID HAR.
                   DET ER SOM JEG STÅR PÅ SIDEN AV VERDEN
                   JEG ER BLITT ENSOM DEN SISTE BIT AV FERDEN.
                   DET ER SÅ MANGE TANKER SOM KOMMER HER JEG STÅR
                   TILBAKE I TIDEN DE GJERNE GÅR.
                   JEG GREIER IKKE LENGER Å FØLGE MED
                   DERFOR FØLER JEG MEG TRYGG PÅ DETTE STED.
                   DEN BESTE PLASSEN FOR MEG ER NOK I MIN EGEN STUE
                   OG GJENNEM GARDINENE UT PÅ VERDEN SKUE
                               TORGEIR.E.


av Torgeir (ris og ros)

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt