De døde, de må glemmes

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Jeg satt her helt alene
På rommet mitt en natt.
Jeg følte meg så ensom
Her i den store sengen jeg satt.

Ingen mennesker har fått sett,
Hva tap har gjort med meg.
Jeg har nå grått i flere måneder,
Alle tårene for deg.

Lykken har forsvunnet,
Ingen latter har blitt hørt.
Jeg føler meg alene.
Du mitt hjerte kraftig har berørt.

Alle smiler til meg,
De ser ikke til mitt savn.
De tenker ikke over at jeg
Aldri får holde deg i min favn.

Bare den som har elsket
Vet om avskjedens bitre smerte.
Når den første bølgen av ensomhet
Skyller igjennom ditt hjerte.

Vi hadde våre uenigheter,
Men fikk alltid skværet opp.
Nå har jeg ingen å snakke med
For ditt hjerte stoppet opp.

Jeg elsket deg, for du forsto.
Jeg elsket deg, for deg.
Jeg drømte om et evig liv,
Sammen du og jeg.

Livet må gå videre,
De døde, de må glemmes.
Men jeg vil aldri klare det,
Jeg lar bare minnene gjemmes...

Cla 02


av Tullerose (ris og ros)

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt