Den gamle visen

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Og det er den gamle visen paany!
Jeg staar i mit vindu og lytter til duren
av røster mot vaarens tindrende gry:
Leve vor moder naturen!

Naturen er hverken blid eller streng.
Hensiktsløst ødsler den med sine gaver,
tumler med former og spirer i fleng,
utfolder, dræper, begraver.

Men lovfast og tro kommer vaaren igjen,
og den lyser og luner, forgylder, befrier.
Drømmene vore, ak, steg de med den!
Lang er en vinter, som tier.

Og den, som sang djervest om evig vaar
med kraft i sin arm til at ville og vinde,
han sitter i mørke det næste aar,
lutende over et minde.

Jeg speider mot vest som saa ofte før,
hvor til evige tider min ungdom blunder
i sitrende kveldstjerners vemodsslør . . .
Levet. Fortæret. Gaat under.



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt