Den som fekk gløyme

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Den minste Minning eg um deg møter,
so tungt det tek meg, so saart det grøter;
det mindste Orde eg høyre maa, —
med Hjartegraat gjeng eg derifraa.

Eg skulde aldri den Suti gøyme,
naar so det var at eg maatte gløyme;
eg skulde aldri gaa sjuk i Kring,
naar eg feek gløyme den eine Ting.