Den stille tid

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

<dikt>Hvem er jeg uten din varme ta på meg riv skjorten av mitt bryst

Dans med meg slipp ut din flamme Tenn på meg Rop ut høyt: "Jeg har lyst!"

i deg kan jeg leve i deg er jeg fri i deg er hudløs og mild i deg kan jeg kreve i deg kan jeg gi i deg er jeg utemt og vill

Hold rundt meg Kjenn hjertet hamre Stryk på meg Hør blodet bak min hud

I deg er jeg liten i deg er jeg stor i deg er jeg milliardær i deg er jeg tårer i deg er jeg smil i deg er jeg meg som jeg er

Synk mot meg i deg kan jeg jamre Lytt til meg Hvisk tåren fra mitt sinn

i deg kan jeg leve i deg er jeg fri i deg er hudløs og mild i deg kan jeg kreve i deg kan jeg gi i deg er jeg utemt og vill si du vil, su du vil en gang til... Axel Hellstenius

På sykkel Hun syklet i deilig dypgrønn bukse. Kålhoder runder seg til høyre og venstre. Hennes gule genser tar opp i seg ettermiddagssolen og en avlang kornåker. Jeg misunner hennes glatte sykkelsete og det elegant dreide styret som setter horn på meg. Påstår du at det går rundt for meg, kan jeg svare at også mine hjul går rundt og måler opp kilometer på kilometer av drømt kjærlighet. Harald Sverdrup

Det fins ikke ord Det fins ikke ord bare kjønnshår i en verden uten grønt der brystene mine er konge det fins ikke fakter bare huden min og maurene som kryr på mine glinsende lår bærer taushetens maske under arbeid la natten og din ekstase komme da skal min dype kropp dette bløtdyr uten tanke sluke ditt rastløse kjønn mens det vokser. Joyce Mansour