Det tornede tre

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

  Ynder du treet, da må du ei hade
  Den hvasse torn mellom blomster og blade;
  Da treet var ungt med den blødeste hud,
  Ble det et stanset, forkommet skud:
  En torn er en kvist, der har taget skade.
  
  Tenk, hva et spirende liv må lide,
  Hvor mørket ruger og tåkene skride!
  Ja, se deg om på den fattige plett,
  Hvor treet led og ble tornekledt,
  Og bar dog blomster, duftenede, blide.
  
  Blant all den glede, en vår utfolder,
  Er tornen et savn, som planten beholder.
  Den siger i vekstenes stumme sprog:
  "jeg sårer, men akk, jeg gjemmer dog
  en større smerte enn jeg forvolder."

(av Johan Sebastian Welhaven, ca 1838)

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt