Dikt-om-stormen
Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søkStormen
Stormen e vill.
Bølgan slår mot steinan
Det fråde på havet.
Sinte, hvite bølga som piskes opp igjen og igjen…
For så å bli til små skvulp i vannkanten
For så å bli stille
Blikkstille
Men bare ei stund..
Det e bare tang og tare vitne om kreftan som va i sving.
Som din storm
Vilt sinne, raseri..
Sorgen over å ikke forstå
Ikke bli forstått
Vil bare rasere, vil ikke stoppe..
Så stilna også du
Anger
Smerte av usynlige sår
Pusten blir roligere og roligere
Men spor etter tåran e ditt vitne.
Ro
Men bare for ei stund..