Dompapen

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Se, som en rose sitter
i rognens høyeste kvist
rødbrytet liten dompaphan
ved siden av hunnen grå

Hvor prektig er dens vinge.
Med den den flyver så høyt.
Den spiser sure rognebær,
men takker dog gud derfor.

Av mos og tørre kvister
sitt rede byger den tett.
Den klekker der sin yngel ut,
og synger til gud sin takk.

Den gir en dyktig lekse
til de uartige barn
som sover og som spiser,
men takker ei gud derfor.

Den lille skolemester
i rognen har meg lært,
å takke gud der ovenfor
for rede og mat og liv.

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt