Edvard Grieg.

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

(1899.)

 Han gik her ved min side,
den store toneskald,
jeg hørte elven glide
med et skjønnere fald.
Og aldrig før i værden,
så ofte jeg gik turen,
forstod jeg helt, hvor kjær den
var blet mig her, naturen.

 Skjønt fuglene var fløjne,
det rundt i skogen sang.
Det kom vel av hans øjne,
der så kviddrende svang.
Det kom vel av hans tanker
og deres lyse voner.
Når de i skogen vanker,
så går de vel på toner.

 Mon var det vore minder
i høstens luft, som klang,
og gav den dette tinder
av vor ungdom engang?
Mon hører han og hænter
i skogens bange varhed
en sang av dem, han vænter
i høstens lange klarhed?



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt