Egoismen

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Han er over meg, jeg vil kjempe i mot men jeg klarer ikke lage en bevegelse. Han har overtaket, presser meg ned, jeg har ingen sjans. Jeg fantaserer om å løfte armene og kaste han inn i veggen. Sakte forsvinner jeg til en annen verden, der det er trygt og ingen kan gjøre meg vondt. Dette er en kontrast i forhold til den virkeligheten jeg faktisk puster i. Men denne virkeligheten klarer jeg å lage til en drømm, ett mareritt som faktisk skjer vil ikke trenge seg inn i mitt minne. Alt blir svart, det er ikke jeg som lenger tenker i mittt hode, jeg er ikke lenger her. Når jeg våkner igjen gjør det vondt, jeg kjemper for å holde det borte. Det er ikke lenger han som gir meg smerte, det er jeg som nå har tatt overtaket, presser meg under, og dreper det som er igjen.


av Calora (ris og ros)

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt