En dag av gangen (II)

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

[rediger] En dag av gangen

 Tråkket er svingete og tett.
 Kan en finne den rette stien nei det er ikke lett.
 Når der er så veldig mange.Ved og snu og gå tilbake
 Det gjør oss veldig bange.Kan en da av alle veier velge den rette.Så vi trygt foten setter.
 Som et tre som er her og som sakte kvestes ned.Greinene mine, kjære stammen min greier seg med,men elskede alt står ikke som det burde.
 Er det fordi vi ikke turde.I knupp jeg dveler,men klamrer å skal finne all glede.Når du smerter å vondt har,kan du kappe en gren av mitt verk,sånn blir jeg bare mer sterk.Det blir så vel tynnere,men vist det i alt kan bli rundere,hvis det ditt kan styrke så er alt blitt til nytte.
  undrende står jeg og svaier litt fram å litt til bake.Prøver å finne balansen nei ingen skal stanse.Det føles som rota er på bakken på vaklende uviss grunn.Men vi idagen på natten,skal kjempe i sammen i motvind storm og medvind skal stå støtt.For de dagene roes og er stille.
 For tårene en lettere føleser av trille.

Det finnes også ett annet dikt med samme tittel: En dag av gangen

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt