En liten spire

En spire i min kropp,
du våkner stille opp
og rører litt på deg,
du gleder hele meg.

Ukene de går, og jul,
det snart vi får
men vente må vi lell,
dette året er på hell.

Så er tiden nære,
du vil ut til dine kjære
men steget ut i det fri,
ble for vanskelig og stri.

Far og Mor og Søster,
sitter der igjen og trøster
alle og seg selv,
det ble for tungt i kveld.

Et minne du har gitt,
om en gutt vi ikke fikk
du kom og vendte om,
og gjorde dagen vår så tom.

En dag vi atter møtes,
vår vei går samme sted
da skal vi aldri skilles,
men sammen finne fred.

av Marit Irene Jensen.