En liten sydfransk fiskerby

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Om natten mørk som i en sekk.
Men morgenen er en gyllen flom
som kommer brusende og bred
og skyller natten vekk!
- Og hvad man får å se?
En liten vik med vinberg om
og fjerne fjell med sne.
Langs stranden skinner hvite hus
med røde taksten på
og vinduslemmer blå.

Og byens sang
et klokkeklang
og muntert bølgebrus.
For havets lange bølger går
fra himlens rand til strandens grus.
Og utpå nordre pynten står
et gammelt grått, arabisk tårn,
så tungt og trygt og fast i år
som noenfang tilforn -
men klokkespillet knirket litt
og angir tiden nokså fritt.

Har byens gater rennesten,
så er det sjelden mer enn en.
I den blir alskens avfall lagt,
så gaten får en selsom prakt!
Og da der ikke fins kloakk,
blir stanken nokså sterk -
skjønt byen har jo, gudskjetakk,
sitt kommunale renholdsverk
av bikkjer, katter, høns med mer
som sluker alt de ser.

Her lever man så jevnt og bra
og uten hodebry.
Man eter brød og frisk sardin
og drikker vin -
hvad mer vil man ha?
Voila:
En liten sydfransk fiskerby!

Og våren er for lengst begynt
engang i januar.
Det grønnes lyst på skrent og pynt.
I vinjene går folk og spar
og klipper druestokken fri
for tørre kvister fra i fjor,
så ikke den skal hindres i
på ny å vokse vid og stor!

Med varsom omhu, kjærlighet,
må vinen pleies, som man vet,
fra stokken står i sten og jord
til flasken gløder på vårt bord!
Men selve byen lever av
det rike Middelhav.

Er været godt, så er man på'n
om morran klokka fem.
Men ellers snur man litt på skrå'n
og vender nesa hjem.
Mistralen er en solskinnsvind,
men Gud, hvor vilt den styrter inn
fra åpne havet her!
Når sprøiten står om rev og skjær,
da tar man det med ro.
For fisken blir nok der den er
en måned eller to!

Som oftest er man fullt i sving
fra tidlig av på byens strand.
Der går som lek og ingenting
å lage alt i stand.
Og skøitene de tøffer ut
med motordur og bølgesprut
og setter garn for sildestimen
i solgull-timen!
Mens lyset glitrer over hav
går silden i sin massegrav
og henger der og glitrer selv
med sølv i milliarder skjell.

Og byens liv det går sin gang.
Men formiddagen føles lang
for gamle folk. De rusler hen
på moloen og speider ut
og tenker på da de var menn
som stevnet inn for vindspent klut!
Montro hvad fangsten blir i dag
for sønnens fiskerlag?

I kimingen det første seil - :
Hun der er sikkert nok "l'Amour"!
Og kikkerten går rundt på tur:
Nei, gamlingen tok ikke feil:
Snart stryker hele flåten inn
i formiddagens pålandsvind.

I vikens gap slås motoren på,
og skøiten styres rett på land,
for stranden er så jevn og skrå
med dyp og florfin sand.

I samme nu er fisken øst
i kurvene og dekket pøst
og båten halt på land
av cirka femten mann!

Så stimler byens koner til
og snart er hele kjerring-hurven
forsamlet rundt om fiskekurven -
og skyllet, veid og lagt i is
blir dagens fine, blanke sild
kjørt bort i vogner kassevis.

Og alt er sang og spøk og spill!
Selv stedets gamle, trinne pater
går smilende omkring og prater
med sine flinke sognebørn,
som varmer sig i solens ild
på stranden efter dagens tørn.

Et sydens fiske: næsten lek
med latter, skrik og mye prek.
Så er den også lett og fin -
en munter liten lekkerbisk
og ingen alvorsfisk
den lille sølvsardin!



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt