Fræmtidens land.

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk
(Tilegnet Herman Anker og M. Anker på deres sølvbryllups-dag 15 September 1888.)

       Fræmtidens land!
Derhen de styrer de tusene savn,
alle de sukke, som ej finder favn,
danner sig landskab i skylag og glød
      over vor nød, -
salige syner av hvad som skal gro
      op av vor tro
      i fræmtidens land.

       Fræmtidens land!
Alt av vort arbejd, som bliver til gavn,
vokser i slægter, som glemte vort navn,
samles til andres og øger engang
      fornyelsens trang.
Denne har kraften, som bærer det in,
      usvigelig in
      i fræmtidens land.

       Fræmtidens land!
Tårer, som fælles ved det, som er slet,
blod-sved i kampen for højere ret
salver den vilje, som sejrer til slut.
      Blir vi end brudt,
ondt kan det stanse, godt kan det så,
      op skal det stå
      i fræmtidens land.

       Fræmtidens land
dæmrer i linjer og farver og kvad,
blinker som sol-gull i det, som gjør glad,
anes i barnenes øjne, og ser
      ner, når du ber.
Vinner vi sejer, og sejren er sund,
      står vi en stund
      i fræmtidens land.



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt