Hunden (Henrik Wergeland)

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Jeg aldri mer vil hunden slå,
men klappe varlig den,
dens hale til å logre få,
så blir den jo min venn.
Så sier snille Henrik og klapper hunden sin,
Jeg vil og gjøre slik som han og stelle godt med min.

Det vennskap ei foraktes bør,
for den så trofast er.
Den glemmer ei hva godt jeg gjør,
hans blikk mitt hjerte ser.
Så lærer snille Henrik og klapper hunden sin,
jeg vil og gjøre slik som han og stelle godt med min.

Kom da min kjære kamerat,
jeg dele vil mitt brød.
Min hånd skal tjene deg til fat,
min venn i liv og død!
Så lærer snille Henrik og klapper hunden sin,
jeg vil og gjøre slik som han og stelle godt med min.