Ivar Aasen

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Ivarh Aasen (5. august 1813 - 1896)

Ivar kom fra stusslige kår og hadde i utgangspunktet liten tilgang til luksusgoder som skoletilbud. Men for han var det intet hinder og han skaffet egenhånd enorme kunnskaper ved å lese om alt han interesserte seg for.

Han fikk med tiden jobb som huslærer og det gav han god anledning til å grave seg dypere ned i litteratur om interessene hans: grammatikk og botanikk.

[rediger] Aasens plass i historien

I 1830-årene sammensverget makteliten om å sette til livs en norsk språk-reformasjon, og Aasen besluttet at dette var så viktig at han måtte ha en finger med i spillet.

I 1836 laget han derfor en nøye utpønsket plan for hvis mål var noe så beskjedent som å skape "et selvstendig og nasjonalt språk".

Steg en utførte han året etter da han reiste rundt Sunnmøre og systematisk dokumenterte de innfødtes dialekter. Da han kunne slå i bordet med det unike verket Den søndmørske Dialekt i 1841 brukte han det til å forklare vokterne av datidens større pengesekker om at det var nødvendig at han nå dro på rundreise landet rundt for å studere alle landets ulike talemål og at det også var veldig nødvendig at han utarbeidet et "ægte norsk Skriftprog".

Pengebinge-eliten innså at motstand var nytteløst og gav Ivar Aasen stipend. Årene 1842-1847 studere han de innfødtes språk rundt om i landet, spesielt i døla områder som Vestlandet og indre bygder på Østlandet der de innfødtes talemål var lite påvirket av det danske språket som Norge hadde blitt påtvunget i generasjoner.

Nøye planlegging og systematisk hardt arbeid gjorde at Ivar Aasen i 1848 kunne utgi Det norske Folkesprogs Grammatik og i 1850 ordboken Ordbog over det norske Folkesprog. De følgende årene fortsatte han arbeidet med å lage en generell normalform for alle dialektene.

Ivar Aasen sitt livsverk, grammatikker og ordbøker er grunnlaget for skriftspråket som i dag er kjent som Nynorsk. Ivar Aasen er først og fremst nynorskens far.

[rediger] Poesi




[rediger] Eksterne pekere


Ivar Andreas Aasen (født 5. august 1813 i Ørsta, død 23. september 1896 i Kristiania) var en norsk språkforsker og dikter. Han er mest kjent som opphavsmannen til nynorsk (landsmål) som skriftspråk, men var også en respektert dikter, han skrev blant annet diktet «Nordmannen» («Millom bakkar og berg»). Aasen ble i 1873 tildelt St. Olavs Orden for «for litterair Fortjeneste».[1]

Innhold Biografi

Ivar Aasen ble født på gården Åsen i Hovdebygda på Sunnmøre som sønn av småbrukeren Ivar Jonsson. Han ble døpt Iver Andreas, formen «Ivar» kom i bruk omkring 1845. Gården han vokste opp på var isolert, så han hadde ingen kamerater. Dette førte til at han leste mye i de få bøkene familien hadde, deriblant Bibelen. Faren døde i 1826. Det var åtte søsken, og de mistet begge foreldrene tidlig. I foreldrenes fravær ble broren det nye familieoverhodet; han satte Ivar til gårdsarbeid og lot ham ikke utvikle de intellektuelle evnene sine, men Ivar utmerket seg likevel ved konfirmasjonen, og presten skrev rosende om ham i kirkeboken. Gården Ekset med Sivert og Rasmus Aarflots boksamling var bare 3 kilometer frå Åsen-garden. Aarflot hadde selv gjort observasjoner om slektskap mellom sunnmørsdialekten og gammelnorsk, og dette kan ha inspirert den unge Aasen.[2] Aasen lærte seg norrønt, engelsk, fransk og latin.

I 1831 begynte han som omgangsskolelærer og ble etterhvert huslærer hos prost Hans Conrad Thoresen i Herøy, der fikk Aasen selv opplæring av prosten og Aasen begynte blant annet å lære seg tysk og latin. Aasen var i to år hos Thoresen i Herøy.[3] Thoresen ble i 1843 sogneprest i Korskirken i Bergen under biskop Neumann.

Solnør Fra november 1835 var Aasen privatlærer hos kaptein Ludvig Daae (Thoresens svoger) på Solnør i Skodje i syv år. På Solnør var han blant annet lærer for kapteinens sønn, den unge Ludvig Daae. Ludvig Daae jr. var i over 20 år stortingsrepresentant og dessuten medlem av Johan Sverdrups regjering. Aasen fikk tre ganger innkalling til militærtjeneste uten å møte, boten han fikk for dette ble betalt av kaptein Daae, deretter ble Aasen strøket fra rullene.[4] Han forlot Solnør i 21. september 1842 og begynte da på sin lange reise for å kartlegge dialekter. Aasen skal senere ha gjort et forsøk på å fri til Ludvig Daaes søster.[3]

Aasen var i stor grad selvlært. På Solnør leste han blant annet Mauritz Hansens Grammatik i det danske og norske Sprog. Han lærte seg også fremmede språks grammatik leste Rasmus Rasks Veiledning til det Islandske eller gamle Nordiske Sprog og Haldorssons islandske ordbok.[5] Aasen begynte å granske sin egen sunnmørske dialekt og plantelivet i distriktet. Aasen skal ha blitt overrasket over likhetstrekkene mellom islandsk og egen dialekt. I 1836, da han bare var 22 år gammel huslærer på Solnør, skrev han det programmatiske essayet «Om vort Skriftsprog» (trykt første gang i Syn og Segn 1900). Stephen Walton kaller dette essayet en «retorisk kraftprestasjon» og et naturlig utgangspunkt for drøfting av Aasens livsverk.[6] I «Om vort Skriftsprog» skriver Aasen blant annet:

Sitat Vi trænge aldrig til at gaae udenom Grændserne efter et Sprog; vi skulde lede i vore Gjemmer, og see efter, hvad vi selv eiede, førend vi gik hen at laane af Andre. Ligesaa lidet, som det skulde hædre en fri Mand at aftrygle af Andre, hvad han selv havde Forraad af, ligesaalidet hædrer det os, at vi heller samle udenlandske Ord, end benytte dem, der almindelig kjendes og bruges i vore Bygder. (...) Skal vi da, tænkte jeg, give Slip paa denne kostelige Skat fra Fortiden, som vore Forfædre gjennem alle sine Trængsler have troligen bevaret og overladt til oss om en hellig Arv? Skal dens Besiddelse, saa retfærdig som den er, endnu gjøres os stridig, nu, da Folkefriheden atter befinder sig mellem vore Klipper? Sitat – Ivar Aasen «Om vort Skriftsprog» (1836)[7] Han reiste til Bergen for å få arbeidet sine vurdert av biskop Jacob Neumann. Denne ble svært imponert over språkarbeidet, og deler av arbeidet ble trykt i to nummer av Bergens Stiftstidende i 1841. Kontakten med biskop Neumann ble inngangsbilletten til Det kgl. Norske Videnskabers Selskab og raus pengestøtte som gjorde den omfattende reisingen mulig.[8]

Sitat Folk flest trur han var ein stakkars sunnmørsbonde som fór rundt og samla ord. Her ser me noko anna: Ein upplyst ergjerrig ung mann som er ute for å læra og øva storverk. Han tek inn på storfolks vis med sine dokument og anbefalingsbrev hjå alle stor-folk han veit er kunnskapsrike og har verdfulle bøker. Og hjå dei stoggar han då og arbeider i boksamlingane deira. So tek han seg turar ikring og talar med bønder og arbeidsfolk, men merk vel: han held dei for ålmuge. Rett nok tek han inn hjå brave upplyste bønder ogso, men serleg er han på jakt etter kapteinar og skrivarar og godseigarar, prestar som han veit har mange ‘latinske og videnskapelige bøger', som han segjer. Serleg grust er det å stana der det er gamalnorske og islandske bøker. Ivar Aasen var ein lærd verdensmann, det skynar eg no. Og slett ikkje folkesky. Han kunde ikkje vera det, utan hadde han ikkje fenge gjort det han gjorde. Sitat – Olav H. Hauge (Dagbok bd. 1)[9] Fra et brev til Ludvig Daae på Solnør om mangelen livsledsager:

Sitat Den gamle fixe Idee kommer atter ligesaa stærk som før, og heller sterkere end svagere; naar man saa ikke seer nogen Forløsning, medens tvertimod den ene Udsigt efter den anden forsvinder, saa bliver man altsaa gaaende i en stedsevarende Ærgrelse. Imidlertid kan man intet gjøre, saa længe man ikke har truffet den rette. Af dem, som man kjender, er der ingen, som man kan rigtig blive forelsket i; derimod seer man saa mange andre, som kunde blive ret alvorlig forlibt i, men deels faaer man vide, at de ere forpagtede, eller at de hører til en Stand, som gjør enhver Tilnærmelse umulig. En Hindring var det nu at i lang Tid, at jeg altid havde mine Tanker henvendte til Folk ude paa Landet, og ikke havde noget videre Bekjendtskab her i Byen; men dette har jeg nu i den sidste Tid søgt at rette paa, deels ved at modtage alle Indbydelser, og deels ved at opsøge Folk uden nogen innbydelse. Jeg kan saaledes fortælle, at jeg uden nogen Indbydelse har opsøgt et Par Søndmørs Folk i Vaterland, nemlig Hr Andersen fra Stranden og hans Kone; jeg har været hos dem og ædet Søndmørs Ball og Dravle; men nogen giftende Gjente fra Nordlandet vidst de ikke at skaffe. Jeg har været i Besøg hos fru Daae paa Asylet i Tomtegaden i Selskab med adskillig andet Folk; og jeg har dessuten besøgt flere Folk, som du ikke kjender; men med alt dette saa er jeg lige nær. Jeg har pratet mangfoldig meget med Damer og skrevet Stambogsblade til dem med meget siirlige Vers; jeg har endog vovet at vise mig i Theatret med en ung og smuk Dame ved Siden; og med alt dette er jeg lige nær. Jeg faar ikke smage saa meget som et Haandtryk engang. Sitat – Ivar Aasen, Kristiania 17. april 1856[10] Dialektstudier Cartes de visite som har tilhørt Ivar Aasen, fotograf Carl Christian Wischmann. Bildet er fra 1871 og Aasen var da 58 år gammel. Det at Ivar Aasen endelig lot seg avfotografere i 1871, var fordi søsteren hans, Ingeborg Melset, hadde bedt han om å få et bilde. Cartes de visite som har tilhørt Ivar Aasen, fotograf Carl Christian Wischmann. Bildet er fra 1871 og Aasen var da 58 år gammel. Det at Ivar Aasen endelig lot seg avfotografere i 1871, var fordi søsteren hans, Ingeborg Melset, hadde bedt han om å få et bilde. Cartes de visite som har tilhørt Ivar Aasen, fotograf Carl Christian Wischmann. Bildet er fra 1871 og Aasen var da 58 år gammel. Det at Ivar Aasen endelig lot seg avfotografere i 1871, var fordi søsteren hans, Ingeborg Melset, hadde bedt han om å få et bilde. I dagboken sin for 11. august 1871 skrev Aasen: «Hos en Fotograf». To dager senere skrev han: «Hos Fotografen 1 dl. Slet Humør».[11]Baksiden av kortet med fotografens navn og adresse. Visittkortet tilhører Ivar Aasen-tunets samling. Allerede i essayet «Om vort Skriftsprog» (1836) formulerte Aasen ideen et nytt «Hovedsprog» som ikke er basert på en enkelt dialekt, men som skulle være et grunnlag for alle dialekter. For å oppnå dette ville han lage ordsamlinger «for enhver af Landets større Provindser» og:

«Disse Ordsamlinger skulde indsendes til et Selskab, oprettet af sprogkyndige Mænd, som skulde anstille Sammenligninger og gjøre Udvalg, og efterat saaledes Hovedsproget var bestemt, skulde dette Selskab udarbeide en fuldstændig norsk Ordbog, med tilsvarende Grammatik.»[12] Artiklene og Neumanns støtte førte til at Aasen fikk et årlig stipend på 120–200 speciedaler fra Videnskabsselskabet i Trondhjem for å reise og granske det norske folkemålet. Det skal ha vært rektor Fredrik M. Bugge i Trondheim som på en reise i Bergen kom over Neumans artikler og som fikk vitenskapsselskapet til å bevilge støtten til Aasen.[5] Han var på reisefot 1843–47. Han hørte på forskjellige dialekter og skrev ned ord, uttrykk og grammatikalske former; han samlet også inn ordtak, men Aasen var hverken folkeminnegransker eller sosiolog. Undersøkelsene konsentrerte seg i første omgang om Vestlandet, hvor han regnet med å finne de beste (det vil si de minst danskpåvirkede) dialektene, men Aasen kom til å reise over det meste av landet. På de fire årene la han bak seg mer enn 400 mil og kom så langt nord som Helgeland.

Da den fireårige stipendiereisen var sluttført i 1847, slo han seg til i Kristiania og ble boende der resten av livet. Han drog likevel regelmessig på studiereiser, for det meste om sommeren, i 20 år. Totalt var han innom mer enn halvparten av landets kommuner, regnet etter kommuneinndelingen i 1995.

Edvard Hoem mener at Ivar Aasen var en blant andre språkforskere i Europa på den tiden, det var ikke noe særnorsk over Aasens arbeid. Flere andre språk som tidligere bare hadde eksistert som talespråk ble etablert som skriftspråk på den tiden, blant annet som utslag av en nasjonalromantisk stemning. Det gjelder blant slovakisk (offisielt skriftspråk 1863), kroatisk og makedonsk. Aasen var imidlertid inspirert av Rasmus Rasks islandske grammatikk som Aasen leste i tiden på Solnør.[13]

Senere år

Ivar Aasen

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt