Jeg drømte -

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Jeg drømte, jeg var ung paany
og fulgt av minder søte
gik ut i livets blanke gry
min Elskede at møte.

Det var en junimorgenstund,
og Mjøsen laa og speilet
en dypblaa himmel, paa hvis bund
smaa, hvite skyer seilet.

Alt var idag for første gang:
For første gang jeg hørte
det saare skjælv i fuglens sang,
hvis look og lek mig rørte.

Mig var det,som jeg langveisfra
fik bud paa toner rike,
og jeg var munter, fri og gla,
skjønt litt beklemt tillike.

Og alt imellem hvast det skjøt
smaa guldblink op fra vandet,
hvor tømmerstokker døsig fløt
i vikene langs landet.

Jeg veiret urofyldt og sky
at noget maatte hænde . . .
Da steg den frem, den lille by,
som nok jeg skulde kjende.

Min ungdoms by i ro og mak
med sine trygge stuer!
Det skar, det gnistret fra hvert tak
i morgensolens luer . . .

Jeg drømte, jeg var ung igjen
og nu gik ut av møte
min Elskede, min slanke ven,
den søteste blandt søte.

Alt, hvad jeg hørte, alt, jeg saa,
mig gav en sjelden glæde:
Se, nyutsprunget verden laa
i duggens klare væte!

Saa satte jeg mig ganske tyst
i skogen til at vente,
mens alle strenger i mit bryst
stod haardt og kvalfuldt spændte.