Jeg sitter der i stille gråt

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Jeg sitter er i stille gråt
og tar farvel med deg
en engel du vil bli der oppe
skinn så ned til meg.

Da vet jeg at du følger meg
den veien hvor jeg går
Jeg savner deg så inderlig
du skulle vært her nå.

Jeg sitter der i stille gråt
og tar farvel min venn
i himmelen vi møtes siden
når jeg kalles hjem.

I mellomtiden får jeg pynte
kisten og din grav
med blomsterprakt i rødt og grønt
og lyseblå kronblad.

av Marit Irene Jensen.