KANARIFUGLEN

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

JEG ER EN LITEN KANARIFUGL SOM BOR I ET LITE BUR,
TENK OM JEG FIKK KOMME UT OG OPP I LUFTEN TA EN TUR.
HER SITTER JEG FRA MORGEN TIL KVELD,
DET ER TRIST SELV OM JEG FÅR GODT STELL.
STADIG JEG DRØMMER OM Å KUNNE FÅ SVEVE DER OPPE I DET BLÅ,
OG DA KUNNE JEG KANSKJE NOEN KANARIVENNER FÅ.
MEN DE MULIGHETENE SER JEG PÅ SOM VELDIG SMÅ.
JEG MÅ NOK RESTEN AV MITT LIV PÅ DENNE KVISTEN STÅ.
MEN DRØMMEN GJØR AT JEG BLIR LITT LETTERE TIL SINN,
FOR DA ER DET SOM OM SOLEN TIL MEG TITTER INN.
I MIN BARNDOM STO JEG UTSTILT I EN BUTIKK,
FRA MINNE VENNERS BUR HØRTE JEG SKJØNN MUSIKK.
DAGENE HER BLIR UENDELIG LANGE OG TRISTE,
SÅ NOEN GANGER JEG MITT LIV ØNSKER Å MISTE.
NOEN GANGER JEG UT PÅ TERASSEN HAR BLITT SATT,
DET ER DE FÅ LYKKELIGE ØYEBLIKK JEG HAR HATT.
DA SER JEG ALLE MENNESKENE SOM NEDE PÅ GATEN GÅR,
JEG ROPER OG SKRIKER MEN DET ER JO INGEN SOM FORSTÅR.
HVIS NOEN HADDE FORSTÅTT HVA JEG HADDE Å SI,
VILLE DE GJORDT ALT FOR Å FÅ SATT EG FRI.
ALT DETTE SOM HER STÅR SKREVET OG LIGGET PÅ MITT HJERTE,
HAR JEG HAKKET UT I BUNNEN AV MITT BUR MED STOR SMERTE.
HÅPER NOEN I FREMTIDEN VIL TYDE DET SOM SKREVET STÅR,
OG AT DE GJØR ALT FOR AT KANARIFUGLENE FRIHETEN FÅR.

av T. EVENSEN

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt