Kanarifuglen

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk


jeg er en liten kanarifugl som bor i et lite bue.
      Tenk om jeg fikk komme ut og opp i luften ta en tur.
      Her sitter jeg fra morgen til kveld.
      Det er trist selv om jeg får godt stell.
      Stadig jeg drømmer om å kunne sveve der oppe i det blå.
      Og kanskje jeg noen kanari venner ville få.
      Men de mulighetene ser jeg på som veldig små.
      Jeg må nok resten av mitt liv på denne kvisten stå.
      men drømmene gjør at jeg blir lettere til sinn.
      For da er det somme tider som solen titter inn.
      I min barndom sto jeg utstilt i en butikk.
      Fra mine venners bur hørte jeg skjønn musikk.
      Dagene her blir uendelig lange og triste.
      Så noen ganger ønsker jeg mitt liv vil miste.
      Noen ganger jeg ut på terrassen har blitt satt.
      Det er de få lykkelige øyeblikk jeg har hatt.
      Nede på gaten er det mange som går.
      Jeg roper og skriker men det er jo ingen som forstår.
      Hvis noen hadde forstått hva jeg hadde å si.
      Ville de gjort alt for å få satt meg fri.
      Alt dette som her er skrevet og ligget på mitt hjerte.
      Har jeg hakket ut i bunnen av mitt bur med stor smerte.
      Håper noen i fremtiden vil tyde det som skrevet står.
      Og at de gjør alt for at kanarifuglene friheten får.
                       Torgeir. E.
En katt
satt
i ett kratt

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt