Kongeriket Man

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Fagre øyland vest i hav
- dyre ættarminne -
runestein paa kjempegrav
der du enn kann finne.
Sjøen gjeng mot bratte brun,
skumar villt kring Holma-tun*
dómen - eingong full av ljos
sokna under Nidaros!

Forntids-tankar strøymer paa
- tung var Norigs lagnad -
drakeskip med segl i raa
vidom daa vart fagna.
Fram dei gjekk med djerve steg
norske menn i vesterveg,
søv i haugen etter strid,
manar enn vaar nye tid.

Mang ein gasta norrøn kar,
klædd i staalblaa brynja
- Man - di kongekruna bar
byrg med magt og mynja.
Gudfrød konung, Olav drott
døydde i ditt gamle slott.
Folket minnest deim enno
i din litle by ved sjo.

Møter paa sin tingvoll enn
- norrøn sed til æra -
segjer: «Me er norske menn;
frie vil me vera.»
Vesle Man, eit «heil og sæl»,
Gjev ditt folk maa liva vel.
Takk for trufast fedra-and,
helsing fraa det gamle land!

no fiskarbyen Peel. Der er ei dómkyrkja fraa den gamle norske tid.



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt