Kunsten å krige 02 I. Planlegging

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Planlegging - Sun Tzu om Kunsten å Krige

(Ts`ao Kung, ved definering av meningen av den Kinesiske tittelen på dette kapittelet, sier det referrerer til diskusjonen som finner sted i tempelet en general midlertidig tar i bruk, eller som vi kan si, teltet hans. Se punkt 26.)

1[rediger]

1. Sun Tzu sa: Kunsten å krige er av vital viktighet for Staten.

2[rediger]

2. Det er et spørsmål om liv eller død, det enten veien til enten trygghet eller ruin. Derfor må det granskes nøye og kan absolutt ikke ignoreres.

3[rediger]

3. Fem konstante faktorer påvirker evnen til krigføring, og disse må konstant tas med i vurderinger av evnen til å vinne i lende.

4[rediger]

4. Disse er: (1) Moralsk lov; (2) Himmelen; (3) Jorden; (4) Kommandanten; (5) Metode og disiplin.

(Det virker klart fra det som følger at Sun Tzu med "Moralsk lov" mener et prinsipp om harmoni, ikke ulikt Tao av Lao Tzu sin betydning av moral. En kan bli fristet til å kalle det "moral" der det ikke er vurdert som en av herskerens valg i punkt 13.)

5[rediger]

5, 6. Moralsk lov gjør at folket er på full akkord med herskeren, slik at de vil følge han uavhengig av deres liv, og uberørt av frykt.

(Tu Yu siterer Wang Tzu som skal ha sagt: "Uten kontinuerlig trening blir offiserene nervøse og usikre i strid; uten konstant trening blir generalen ute av stand til å ta avgjørelser når en krise presenterer seg.")

7[rediger]

7. HIMMELEN representerer natt og dag, kulde og varme, tider og årstider.


(Kommentatorene, tror jeg, gjør unødvendig mystikk av to ord her. Meng Shih refererer til "Det myke og det harde, blidgjøre og smøre" himmelen. Wang Hsi, derimot, kan ha rett i å tolke det som "En general er underlagt Himmelen," inkludert de fem elementer, de fire årstidene, vinden og skyene, og andre fenomen.)

8[rediger]

8. JORDEN representerer distanser, store og små; farer og sikkerhet; åpent lende og trange passasjer; sannsynligheten for liv og død.

9[rediger]

9. KOMMANDANTEN symboliserer disiplinene visdom, ærlighet, ærbødighet, mot og strenghet.

(De fem grunnleggende budene til Kineserne er (1) medmenneskelighet eller godhjertethet; (2) klarhet i sinnet; (3) selvrespekt; (4) selvkontroll, eller "rett følelse"; (4) visdom; (5) ærlighet eller god skjebne. Her prioriteres "visdom" og "ærlighet" fremfor "medmenneskelighet eller godhjertethet," og de to militære verdiene "mot" og "strenghet" kan byttes ut med "selvrespekt, selvkontroll eller rett følelse.")

10[rediger]

10. Med METODE OG DISIPLIN menes administrasjon og inndeling av armeen i undergrupper, grader av rang mellom offiserene, sikring av forsyningslinjer frem til armeen, og kontroll av militære ressurser.

11[rediger]

11. Disse fem hovedpunktene bør være kjente for enhver general: den som kjenner dem vil seire, den som ikke gjør det vil tape.

12[rediger]

12. Derfor bør disse disiplinene vurderes nøye og være grunnlaget for sammenligning i disse spørsmålene:

13[rediger]

13. (1) Hvilken av de to herskerne har best innført Moralsk Lov?

(Betydning, "er i harmoni med folket" Se punkt 5.)

(2) Hvilken av de to generalene er best egnet (diktigst)?

(3) Hos hvem ligger fordelene gikk av Himmel og Jord?

(Se punkt 7,8)

(4) På hvilken side er disiplin best håndhevet?

(Tu Mu alludes to the remarkable story of Ts`ao Ts`ao (A.D. 155-220), who was such a strict disciplinarian that once, in accordance with his own severe regulations against injury to standing crops, he condemned himself to death for having allowed him horse to shy into a field of corn! However, in lieu of losing his head, he was persuaded to satisfy his sense of justice by cutting off his hair. Ts`ao Ts`ao's own comment on the present passage is characteristically curt: "when you lay down a law, see that it is not disobeyed; if it is disobeyed the offender must be put to death.")

(5) Hvilken arme er sterkere?

(Moralsk så vel som psykisk. Som Mei Yao-ch`en fritt sier det, "I kropp og sjel og 'store bataljoner'")

(6) På hvilken sider er offiserene og mennene best trent?

(Tu Yu siterer Wang Tzu som skal ha sagt: "Uten kontinuerlig trening blir offiserene nervøse og usikre i forberedelsene til et slag; Uten konstant øvelse blir generalen flagrende og ubesluttsom når krisen står for dør.").

(7) Hvilken arme er mer konsekvent i å belønne og avstraffe?

(På hvilken sider er det med absolutt sikkert av heltemot vil bli belønnet og ulydighet vil bli strengt straffet?)//

14[rediger]

14. Ved hjelp av disse syv vurderingene kan jeg forutse seier eller nederlag.

15[rediger]

15. Generalen som tar til seg mine råd og følger dem vil seire: --La en slik general beholde sin kommando! Generalen som ikke godtar mine råd eller følger dem, vil lide nederlag: --Gi denne avskjedigelse!

(Denne formen for arroganse minner oss om at Sun Tzu's instruksjonsbok utelukkende ble laget for å tjene hans hersker Ho Lu, kongen av Wu provinsen.)

16[rediger]

16. Når du høster fruktene av mine råd, la deg også nyte godt av andre omstendigheter over eller utover vanlige regler.

17[rediger]

17. Om forholdene ligger til rette, bør en endre sine planer.

(Sun Tzu, som var en praktisk soldat, ville ikke ha noe av "bok-teori". Han advarer her mot å låse seg fast i abstrakte begreper; for, som Chang Yu sier det, "selv om hovedpunktene for strategi er klart uttrykket for å tjene alt og alle, må du forholde deg til motstanderens forsøk på å sikre gode posisjoner i virkelige slag.". Kvelden før slaget ved Waterloo gikk Lord Uxbridge, som kommanderte kavaleriet, til hertugen av Wellington for å lære hans planer og kalkulasjoner for morgendagen fordi, som han forklarer, lett kunne finne seg selv som øverstkommanderende uten muligheten for å legge nye planer i et kritisk øyeblikk. Hertugen lyttet tille og sa: "Hvem vil angripe først i morgen? Jeg eller Bonaparte?" "Bonaparte", svarte Lord Uxbridge. "Vel," fortsatte hertugen, "Bonaparte har ikke gitt noe hint om hans planer; og ettersom mine planer er avhengige av hans, hvordan kan du da vente at jeg skal kunne fortelle hva mine er?" (1) )

18[rediger]

18. All krigføring er basert på falskhet.

(Sannheten er omgjengelig og vil bli gjentatt av alle soldater. Henderson forteller oss at Wellington, som var dyktig og hadde mange militære kvaliteter, skilte seg spesielt ut i hans "ekstraordinære evne til å skjule sine bevegelser og lure både venner og fiender.")

19[rediger]

19. Derfor, for å kunne angripe, bør vi virke stridsudyktige; når vi bruker våre styrker, bør vi virke inaktive, når vi er nærme bør vi få fienden til å tro at vi er langt unna; når vi er langt unna må vi få han til å tro vi er nærme.

20[rediger]

20. Hold ut agn for å villede fienden. Vis kaos, og knus han.

(Alle kommentatorer, unntatt Chang Yu, sier , "Når han er i kaos, knus han". Det virker mer sannsynlig at Sun Tzu fremdeles illustrerer viktigheten av falskhet i krig.)

21[rediger]

21. Om han er sikker på alle punkter, så vær forberedt på han. Om han er sterkere enn deg, så unngå han.

22[rediger]

22. Hvis din motstander har et voldsomt temperement, så forsøk å irritere han. Lat som du er svak, det kan gjøre han arrogant.

(Wang Tzu, sitert av Tu Yu, sier en taktisk flink leker med sin motstander som katt og mus. Fremstå først som svak og immobil for så å hoppe på fienden).

23[rediger]

23. Ikke la han hvile om han tar det med ro.

(Dette er sannsynligvis meningen Mei Yao-ch`en formidler i notatet: "mens vi tar det med ro, vent på at fienden skal slite seg ut." YU LAN folker det som "Lusk på han og slit han ut")

Hvis hans styrker står samlet, separer dem.

(Mindre sannsynlig er tolknignen som favoriseres av kommentatorene: "Om herskeren og subjektet er på akkord, så splitt dem.")

24[rediger]

24. Angrip han der han ikke er forberedt, dukk opp der du ikke er ventet.

25[rediger]

25. Disse millitære strategier, som leder til sier, må ikke lekke ut på forhånd.

26[rediger]

26. Generalen som vinner et slag gjør mange kalkulasjoner i hans tempel der slaget kjempes.

(Chang Yu forteller oss at i gamle tider var det tradisjon at tempelet der slaget skulle kjempes ble satt av til generalen, slik at han der kunne vurdere og planlegge hans strategi.)

Generalen som taper et slag gjør få kalkulasjoner på forhånd. Det betyr at mange kalkulasjoner leder til seier, få til nederlag: et garantert utfall om man overhodet ikke gjør noen kalkulasjoner! Det er ved å legge oppmerksomheten på dette punktet jeg kan forutset hvem som vil vinne og tape.

(1) "Words on Wellington," av Sir. W. Fraser.

Andre språk[rediger]