Lerka

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

av Per Sivle

Og vesle lerka, ho hev det so,
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin gladaste song,
so trur ho på vår med ein einaste gong.
      "Å hei! å hi! å tiriliti!

Og vesle lerka, ho hev det slik,
at finn ho ein solstråle, so vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og traller i lit
til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
      - "Å hei! å fi! å tiriliti!"

Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.
Der set ho seg ned, og so får ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takker så glad
Vårherre for maten med kvitter og kvad.
      - "Å hei! å fi! å tiriliti!"

Gud signe deg! du fuglen min, du!
Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg,
Gud gjev meg i sol-tru å kveda med deg:
      - "Å hei! å fi! å tiriliti!"

(snjo = snø)




Per Sivle - Viser og kvad - forside.png