Martssol

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Sol over storskogens toper.
De løfter sig frosne mot solen,
som vil de ha mere sol.
Av ætrens ild vil de drikke,
men ilden smelter dem ikke:
Stivnede, jerngraa topper
i martsdagens hvite sol.

Jerngraa, stivnede topper,
som drømmer om friske knopper.
Aa, var jeg dog en av dem!
Mæt nu er vintren av ælde.

Kom, vaar, i din almakts vælde
og kys mig i solen frem!
Briste skal alt det haarde,
smeltes i fryd og taare,
skjønt endda er vinden kald,
heles det bitre og saare -

Skal det? Jeg vet, det skal.



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt