Min Fane

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Du reistes under dunkel Tvil
paa Evne, Viljekraft og Mod,
nu bølger Dugen over Smil,
fordi jeg fast i Kampen stod.

Det har jeg følt: var Sjælen træt,
mit Øie imod Fanen gik,
igjen var Sindet lyst og let,
og Kraft til Strid paany jeg fik.

Og blir den stundom træt min Arm
i mangen Livets Kamp endnu,
ei slukkes, Gløden i min Barm;
thi over mig der vaier du!



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt