Minde.

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Og dagen stiger, og dagen går,
og sommerens tid den svinder.
Men høsten - den står der så mild igjen
med alle de deilige minder:

En solskinsdag over sommerløv,
en sang, som risler så stille,
lidt skinnende vand og en sølvlys sky,
en ensomt nynnende kilde,
to blanke øine, et viltert hår,
en mund, som ler mig imøde....
Hvis var de øine, hvis var det hår,
og hvis var de læber røde? -



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt