Morgenen

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Jeg våknet ved et sprøtt og vennlig klokkespil
og trodde det ennu var en drøm, så skjønn var lyden!
Men gjennem vinduet strøk vinden sommermild -
i horisonten rødmet tusen rosers ild
bak havets vide blåe plen. - Jeg var i syden!

Så ofte har jeg våknet op ved gatelarm
og sett en gusten tåke gråne mot min rute -
den kjente hverdags hilsen, ynkelig og arm!
Hvad under at jeg nu blev lykkelig og varm
og sprang langs stranden ut på pynten ytterst ute.

Og da jeg stod og så de fjerne rosenglør
slå ut i flammer og bli dagen -
da følte jeg mig som en annen mann enn før,
lik en som nylig har slengt av en plagsom bør
og puster ut og retter ryggen efter plagen!

Jeg var blitt fri. Mitt liv til nu var kastet av -
mitt liv i svarte gater i en by, hvor skodden
i lange måneder står kvelende og lav
og der var tusen mil fra gatens murstensgrav
til himmelen og havet her om odden!

Mitt sinn lå nytt og glitrende og blidt og blått
og løftet sig mot sol og sank igjen som havet.
Og mismot, kulde, tvil og bitter spott,
og alt som har gjort livet svart og grått
var dypt og godt på havets bunn begravet.



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt