Mystikkens hav

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

På en cafe et sted
sitter en gutt litt mutt
han kan ikke få
den vakre jenta han stirrer på

 Hennes varmende smil
 og sjarmerende øyne
 setter tankene på stedet hvil
 og fyller dem med glede

 Men hun er i sin egen verden
 og han vekker knapt en glo
 men minnes vil han alltid
 om hvor vakkert hun lo