Retten til daglig alkohol

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Jeg som de fleste andre her i verden er jo ekstremt opptatt av ølprisene her i landet som for tiden er høyere enn det en hver kenguru ville kunnet hoppe på en trampoline. Det er for all del ikke bare på rommet mitt dette er ett diskutabelt tema, altså mellom meg og de tomme snakkende ølflaskene som er mine nærmeste venner for tiden, men også i den store norske stat. og i nettavisen i dag kunne jeg lese som så:

"Norske forbrukere kan glede seg over lave ølpriser en stakket stund. Men nå står gledesdreperne i kø for å slukke det lille lyspunktet i den elleville dagligvarekrigen."

Når jeg hører sånne ting som dette blir jeg rystet til hjertet. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor dere der oppe i regjeringen skal være så slemme mot oss alkoholiserte og gjøre deres beste på å ta fra oss denne drikken. Og for å si det sånn, jeg er nå dritt lei alle dere Antialkoholikere som hele tiden skal manipulere huene til folk med det negative ved tilfeldig sex og plutselige sangegenskaper.

En ting som jo selvfølgelig også har sjokkert meg er engasjementet mot dette hos oss alkoholikere. Jeg vet bedre enn noen annen at det kan bli vanskelig å trampe takt fast oppover Karl Johan og rope ut slagord, med tunger så krøllete som videotape og balanse som en hjerneskadet stankelbein. Men det er nå på høy tid at vi viser hva vi er gode for. Hvem var det for eksempel som fant ut at benken i parken er ett godt alternativ til halvbrukkne Ikea senger? Hvem er det som har holdt Strøket i full gang dag og natt fra dag en? Og sist men ikke minst, hvem var det som var først ute med å lære seg å fly uten å overhode være i kontakt med motor?

Jeg skal jo selvfølgelig uten noen som helst glede innrømme at vi alkoholikere har tråkket i salaten utallige ganger, men det skyldes jo overhode ikke alkoholen. Hadde det ikke vært for den slemme kona mi som med iherdig innsats gjorde sitt beste på å gjemme sixpacken min, noe jeg fant ut veldig fort, så hadde hu levd den dag i dag. En annen ting er jo også alle rikmennene som gledelig setter fra seg bilene sine i de mest synlige gater, lykkelig uvitende om at dette er nok en måte å glede oss alkoholikere på.

Blant oss er det jo også mange som har gått bort selvfølgelig det er jo også noe som må nevnes. Tapre alkoholkompiser som har holdt musklene oppe og tappet i seg øl til hjertet spretter og levra freser, og det er jo ikke minst for respekt for disse at vi nå må helle i oss til bena vingler og vi ikke ser forskjell på minibanker og urinaler. Dette for å hedre stolte øldrikkere som har jobbet seg opp fra å være samfunnets tjenestemenn til å bli daglige Ringnes kasse bærere.

Men så fins det jo også noe vi i alkoholverden kaller våre verste fiender. Det er de som begynner i hovedsak å drikke minst like mye som oss for deretter å blånekte at de er i samme gruppe helt til de presses på til ytterste kant til å innrømme det. Dette ser jeg på som den verste måten å nedverdige oss på og jeg skal i fremtiden gjøre mitt beste forsøk på å ordne med en dør til dør aksjon som på kortest mulig tid skal få dere siviliserte alkoholikere til å fyke på alle fire opp på taket av rådhustårnet og rope ut høyt og tydelig, gjerne med høylytte roperter: JA!! Vi elsker livet med innhold av hverdagsturer til polet, prostitusjonsvirksomhet, utskylling av unødvendig magesaft, glattkjøring til jobben, daglig konemishandling, party midt i uka, bøyde knær, tigging på gata og oppskrapte lommebøker. Og for å vise at jeg bærer ingen som helst nag til dere tidligere alkoholikere som måtte gi dere på målstreken så kan vi jo si at dere får en 500 lapp for hver av månedene dere klarte å holde ut. Jeg har jo også hatt mennesker på døra her som med en gang virker som de er dine beste venner men som etter hvert forvandler seg til ditt verste mareritt.

Og til alle dere barn som alltid begynner å klage når mor og far tar seg en dram. Hvordan i helvete har dere fått det for dere at dere kan bestemme over moren og faren deres på denne måten? Jeg skal si deg noe jeg at uten den drammen kan det hende at du ikke hadde vært født. Viss du vil ha en bror eller søster å leke med så er det dermed ikke verre enn å la være å stritte imot hver gang faren din ber deg hente en øl til han. Og det er jammen ikke mange andre enn nettopp deg som får en så artig kjøretur til skolen som det du vanligvis får. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å komme på skolen med ett massakrert fjes som får de fleste fugler til å fly sydover igjen om sommeren, men når man er frekk i kjeften mot faren sin må man regne med å få seg en midt på trynet det ville sikkert de andre guttene i klassen din ment og.

Det er jo av slike grunner det er bra at barn lærer i så tidlig alder som mulig å drikke gjerne 12-13 års alderen da de har mange år på seg til å bli fullverdige alkoholikere til den dagen de fyller 18, og deretter kan støvsuge ølkranene på enhver av barene rundt om kring i Oslo. Jeg vet jo at det er utallige foreldre som viser sin skjelvende skepsis til dette, men det er nå på tide at disse vesnene, som i flere år har bodd hjemme uten å betale så mye som ei krone i husleie, får klare seg på egenhånd og deretter mot slutten, lager ett kristelig folkeparti man aldri har sett maken til. Da og først da vil jeg føle at jeg har fått en fot med i spillet her i staten.

Til slutt vil jeg si at jeg har en stor sympati for disse ovennevnte som kjempet i vei med ølglasset i hånda til hjertet sa stopp. Så nå vil jeg utringe en skål til dere alle her i rommet og be dere styrte i dere en ølflaske eller to i ett minutts stillhet.

Takk for meg.

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt