Skyer (Et liv i dikt, s289)

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Tung blir dagen for den, som er kastet
paa sykeleiet bundet, bastet.

Og jeg ser de graahvite skyter gli
i formiddagssol mit vindu forbi
Det er tidsfordriv for en utveisløs mand
at følge dem langt, saa vide jeg kan,
se dem skifte og funkle og spille.
Jeg ser de mæktige skykloder gaa
og løses op i det rene blaa,
og jeg tænker som saa, at jeg vilde,
den dag jeg for altid blir kold og stum,
smelte ind i det øde rum
lik skyen derute med gylden rand
selvforglemmende stille.

Himmel og luft og blomster og trær . . .
Smelte ihop med alt, som er
og uten et jordfødt minde
i altet sorgløst forsvinde.

Verdnene ruller, tidene gaar,
dager bilr aar.
Kanhende jeg selv blir en solfarvet sky,
som gylden din rute hver kveld paany,
og du husker mig fjernt, veninde.



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt