Tøff Hverdag
Tøff Hverdag !
Jeg går å venter på beskjed fra legen,- svar på prøvene som han har tatt.
For det var noe som ikke stemte,- jeg hadde ofte vært litt slapp og matt.
"Det er sikkert ikke noe farlig" ; legen prøver komme med litt trøst.
Men, jeg ser jo at han er bekymret over problemene som ei ble løst.
Så jeg kjenner et sug i magen, en følelse som ei er god.
Mange spørsmål begynner spinne ; hva er dette for no da tro ?
Det er vel ikke -- nei,.. jeg slår det fra meg,- ikke tenk nå ;så alt for galt.
Men, lett er det slettes ikke,- etter det som legen meg har fortalt.
Ventetiden, den er den verste,- gå i uvisshet fra dag til dag.
Vente spent på beskjed fra legen,- denne tilstand gir ei velbehag.
Men, hva kan jeg vel annet gjøre enn å håpe på at det går bra ?
Mine bekymringer blir kun en byrde som gjør "lasset" tyngere å dra.
Så en dag ringer telefonen ; og beskjeden er tung og hard ;
Beklager det er nok ondartet,- det er hva jeg nå får til svar.
Jeg kjenner gulvet begynner svaie,- det jeg fryktet,- det har nå skjedd !
men, merkelig nok,- etter dette sjokket ; du må tro meg ; Jeg er ikke redd !
Jeg tror at mennesker,-- av Vår Skaper ; har fått en styrke som er enorm !
En kraft til hjelp imot sorg og krise, en hjelp som takler en "real storm" !
Nå skal det kjempes en kamp for Livet,- en kamp hvor seirende jeg ønsker stå !
Om Livet kun er ; "Et pust i sivet" ; så vil jeg leve det - Her og Nå !
LA Abrahamsen
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer