TORSKENS SISTE TIME

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

     
           JEG VAR UHELDIG Å KOM I FISKERENS GARN,
           MED MEG VAR OGSÅ MINE TORSKE BARN,
           HELDIGVIS VAR TORSKEBARNA SÅ SMÅ,
           AT DE GJENNEM MASKENE KUNNE GÅ.
           OVER REKKEN SER JEG FISKEREN STÅ BØYD,
           JEG TENKTE MED SKREKK AT SNART ER JEG SLØYD.
           JEG SKJØNTE AT SNART VILLE JEG LIGGE I EN DISK,
           SAMMEN MED REKER OG ALL SLAGS FISK.
           DER VIL KJØBMANN GJØRE MEG DELIKAT.
           HAN VIL JO JEG SKAL HAVNE PÅ EN KUNDES FAT.
           TANKENE GÅR SELVFØLGELIG OGSÅ TIL MINE TORSKER SMÅ,
           HÅPER DE BLIR STORE OG SLIPPER I GARNET Å GÅ.
           PLUTSELIG OMBORD I BÅTEN JEG ER,
           JEG FORSTÅR AT DØDEN VIRKELIG ER NÆR.
           SÅ FÅR JEG SE DEN SKARPE KNIV,
           DET ER DEN SOM SKAL GJØRE ENDE PÅ MITT VOKSNE LIV.
           SÅ EN VOLDSOM SMERTE JEG I KROPPEN KJENNER,
           OG BLODET OG LIVET UT AV MEG SAKTE RENNER.
                                   TORGEIR.E

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt