Til Helge Rode!

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Deroppe stjernenes de guldblaa sletter
og under dem den ømhetsørste jord,
hvor hvite blomster, født av savnet, gror
og yppig blusser i de korte nætter.

Av deres skjønhets lyse trolldom fangen
du skuer opad henrykt, ung og smuk,
mens gjennem løvet slaar et sorgfuldt suk,
saa aandebløtt, saa bristende i klagen.

Thi varslende i sommernatten svæver
nu dødens engel. For en sælsom lyst!
Høit til et tempel hvælver sig dit bryst,
hvori det mæktig toner, at du lever.

Og uten grænser er det, sjælens riker
sig vider ut i evighet og lys,
der solen blodrød med et vellystgys,
en gylden boble lik, av bølgen stiger.



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt