Til min Gyldenlakk

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

  Gyllenlakk, før du din glans har tapt,
  da er jeg det hvorav alt er skapt;
  ja, før du mister din krones gull,
  da er jeg muld.
 
  Idet jeg roper; med vinduet opp!
  mitt siste blikk får din gyllentopp.
  Min sjel deg kysser idet forbi
  den flyver fri.
 
  To ganger jeg kysser din søte munn.
  Ditt er det første med rettens grunn.
  Det annet give du - kjære, husk! -
  min rosenbusk!
 
  Utsprungen får jeg den ei å se;
  ti bring min hilsen når det vil skje;
  og si jeg ønsker at på min grav
  den blomstrer av.
 
  Ja, si jeg ønsker at på mitt bryst
  den rose lå du fra meg har kyst;
  og, gyllenlakk, vær i dødens hus
  dens brudebluss!

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt