Tilbake til livet

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

  Ombord i en husbåt på ælva
  kan livet bli tåli bra,
  når'n bare har dråpan på flaska
  å smøre me nå og da.

  Vi satt der e kvellstønn og nippa
  te livets det søte vann,
  og ælva hu hvilte i stivna fred -
  og ikke en purk i land.

  Vi var vel en sju åtte flasker
  og jeg og'n Willem Tell
  og Keisern og Dokka med snabern
  og visst etpar kvinnfolk tel!

  Og festen var stilig og verdig, -
  te Keisern blei søkka full
  og reiste seg op for å tale
  og prata en skuledonk tull.

  Han sto der med flaska for kjeften
  og skålte - men plusselig lå'n
  i ælva med full spid for jupet -
  vi så bare hæla på'n!

  Og kvinnfolka bar seg og bælja
  om hjælp som en frelsesarme,
  og Dokka sang sjælveste Glora,
  men ikke en purk å se.

  For når du kan trenge te polti
  er terrenget støtt blåst reint,
  men ellers så lyser det messing
  i gatene tilig og seint!

  Og uti lå Keisern og gulpa
  av dødens den bitre dram,
  som langtifra dobbeltrensa
  var temmelig sur og stram.

  Men nok a det. Keisern ble bærja
  a noen som kom forbi.
  Døm halte'n i land med ei hake
  og sleit, så du slette ti!

  Døm rista'n og gnei'n og donka'n
  på brøste og magan, gett,
  så andre som sto der og så på
  blei aldeles utkjørt og svett!

  Og endelig fikk døm da liv i'n.
  Han vågna og kikka omkring
  så rart og så dumt, at jeg tenkte:
  Nå huser'n vel ingenting.

  Men så fikk jeg se'n inn i synet --
  du snakker om "navnløs kval",
  da'n stønna me aua på stælker:
  Du redda vel flaska, Kal ?



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt