Tonen

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

 I skogen smågutten gikk dagen lang,
   gikk dagen alng;
 der hadde han hørt slik en underlig sang,
   underlig sang.

 Gutten en fløyte av selju skar,
   av selju skar -
 og prøvde om tonen der inne var,
   der inne var.

 Tonen den hvisket og nevnte seg,
   og nevnte seg,
 men best om han lydde, den løp sin vei,
   den løp sin vei.

 Titt når han sov, den til ham smøg,
   den til ham smøg,
 og over hans panne med elskov strøg,
   med elskov strøg,

 Ville den fange, og våknet bratt,
   og våknet bratt;
   men tonen hang fast i den bleke natt,
   den bleke natt.

 "Herre min Gud, ta meg der inn,
   ta meg der inn,
 ti tonen har fått mitt hele sinn,
   mitt hele sinn."

 Herren han svarte: "Den er din venn,
   den er din venn;
 skjønt aldri en time du eier den,
   du eier en.

 Alle de andre dog litt forslår,
   dog litt forslår,
 mot denne du søker, men aldri når,
   men aldri når." -

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt