Ungdom (Kåseri av Julian Bergheim)
Dere gamle dere har jo de siste årene gjordt dere bekjendt med uttrykket "ungdommen nå til dags". Men er det virkelig så ille som dere trur? Dere klager ofte over at "åh dem kaster seg over desserten før middag, de slenger bena på bordet, de gjør ikke leksene" og sist men ikke minst så klager dere over at vi for eksempel på bussen setter oss på et sete og tar bena på det andre setet.
La meg bare gjøre en ting klinkende klart. -Vi hiver oss over desserten fordi at viss vi venter til etter middagen så er vi enten ikke sultne lenger, eller så har noen spist den opp. Man må skyte ballen i mål når du har den vettu
-Vi slenger som oftest bena på bordet når vi tenker på all den råtne maten dere har til hensikt å servere oss som om vi skulle vært små rotteunger som tar i oss alt som kommer oss nær. Den maten vi som oftest da får servert er kjøttet fra dyr som først har gledet seg til å få hagla rettet mot ansiktet på grunn av et laaangt liv som har bestått i enten å trå i andre dyr sitt møkk, og har måttet bære feite bondedamer og menn hvor hen de vil. Dermed blir dyrene ganske svette før de kommer til slakteren der de omgis av blod og gørr. Dette høres ikke veldig fristende ut å spise med tanke på alle de svette musklene som blir pakket inn i plastfolie uten luft så kjøttet blir bløtt med en gang en kommer hjem. FYSJA MEG
- Vi dropper som oftest leksene da dette virker til å ha ganske dårlig inflytelse på oss når det gjelder venner og uteliv. De ungdommene som gjør leksene regelmessig får jo aldri sjangsen til å prøve narkotika. Har du noen gang hørt en ungdom si: Nei jeg kan ikke ta en joint med deg. Jeg skal nemlig gjøre lekser? Når det er sagt vil jeg jo også si at jeg skjønner godt de som valgte et actionfyldt liv på gata enn de som valgte et liv ved skrivebordet med matte leksa som de ikke ble ferdig med forrige uke, rett foran nesa si.
- Og sist men ikke minst ville jeg nevne litt om hvorfor vi setter bena våre på bussens seter. Dette er fordi at sånne som dere ikke skal sette den feite ræva deres på seter som bør bli brukt av folk som har gjordt noe ut av dagen. Etter min mening er det mye mer kreativt å gå på fotballtrening, spille i band, jobbe osv. enn å måtte reise ned til nermeste bank for å hente trygda si for deretter å bruke flere timer på hjemveien fordi dere er redde for å falle på isen som med sin fuktighet prøver å gjøre veien kortere fra sentrum av byen og ned i grava.
Da håper jeg vi har fått avklart dette med oss ungdommer. Mer får jeg nemlig ikke sagt så mye om før dere sakte lukker øynene og dermed treffer Tore Strømøy som da har til hensikt å ta deg med på den største familie gjenforeninga av dem alle.
Takk for meg