Utbrent

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk


Ikke slippe noen inn,
være alene,
kjenne på seg selv.

Være sliten inn til kjernen.
Ikke ville,
ikke orke.
Måtte sove leeenge.

Kjenne på misunnelse
til Tornerose,
som fikk sove
og våknet uthvilt , etter 100 år.

Sover lenge og våkner
stiv i ryggen,
hoven i øynene,
lengter etter mer søvn.

Kald, varm,
tung
og sluknet.

Vet at gleden er der
i kriker og kroker.
Den kommer nok fram igjen.