Uveirsaften

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Det brygger sammen til uveir inat.
            Aaserne trækker sin taagehat
            nedover skar og tinde.
            Dagen lusker sig lydløst bort,
            havet ligger saa lumskt og sort,
            som det har ondt isinde.

Holmen krummer sin graastensryg
            op imod stormhimlen, lav og styg,
            for at ta mod, naar det kommer.
            Mørket kryber om skjær og flu,
            verden vaager i lyttende gru,
            venter sin strenge dommer.



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt