Ved Graven

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

En sten så ny og pen
Står oppstilt på rekke, den står der blant flere.
En sten så mørk og ren
har hvite bokstaver, og due på ben
Mot sjøen vender det mange bed
med blomster og lys er det pyntet så pent
En plen så grønn og fin
gir vakker ramme, det varmer mitt sinn
En sten så kald og våt
men den varmer meg, her hvor jeg tusler og går
Med klumpen i magen og sorgtunge skritt
lar jeg tårene komme aldeles fritt
Hvorfor min venn? Ja, hvorfor igjen?
Kjærlighet og død blir knyttet her igjen.

av Marit Irene Jensen.
Dette er ett dikt av en nålevende forfatter. Dette diktet er derfor beskyttet av den norske Åndsverkloven. Diktet kan ikke kopieres uten avtale med forfatteren eller koipnor.
Marit Irene Jensen sine tekster kan fritt brukes i undervisningssammenheng (mer info). Hennes diktsamling "Ved enden av regnbuen" (ISBN 9788293082248) kan bestilles fra Alpha Forlag.
Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt