Ved Shelleys grav i Rom

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Og jeg ser ham gaa og komme
som en aand iblandt de andre
kaste av sin sjæl og atter
fredløs, hjemløs, haabløs vandre.

Hjemløs, haabløs, fredløs vandre
ind i nattens stjerne-stille,
Ak, det var for stort, det store,
og det var for smaat, det lille!

Hvad var frihets stolte attraa,
naar til jorden kvalfyldt bundet
sjælen sine vinger løftet
og mot stjernehimlen stundet?

Ingen, ingen steder hjemme!
Og jeg ser ham atter vandre
høi og slank med bøiet hode
som en aand iblandt de andre.




Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt