Vormens og glommens samstevne
Fra Norske Dikt
Skjøn-Vorma, det yndige Mjøs-barn svam
saa lystig til Stornæs fram,
at møde Glom sin Kjærest,
der kommer fra Finnegam.
Ved Fosseje-spalt
Hun bøjer alt
sin Svane-hals lyttende ned:
hun hører hans Røst:
ved Funna i Øst
Glom raaber et høit "Guds Fred!"
Hun kommer i himmelblaat Flaggrelin,
med gyngende Dandsetrin.
Thi Starvals Klarinetter
de hilste den Brudr saa fin.
Næs-kirken staaer frem
og signer dem
som hvidsmykket Præst oppaa Hei.
Da favnes de To
i frydefuld Ro.
Saa dandse De deres Vei.
| Henrik Wergeland - Samlede Skrifter - 1. bind 1825-1833 | |
| « Oberst Kruse | Glommens 17de mais-qvæde » |
