Å KJÆRE DRØM

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Mitt minne av en historie som fant lyset til slutt.

Når en time virker kortere enn et tikkende minutt.

Jeg er ikke lenger den kar jeg en gang var.

Jeg ser bakenfor historien min og blir fullstendig klar.

Hva er en tanke annet enn en sky som flyr forbi?

Hva er et enkelt liv i en evighet med tid?

Så slukner tidens flamme og jeg titter da forbi.

Ingenting finnes, det er ikke mer å si.

...

Alt brenner, alt brenner, hvem tenner flammen?

Jeg så bilde av meg forsvinne, alt som var igjen var rammen.

Rammen som skapte forvirring; kilden til illusjonen.

Rammen som satte liv i hele verdenshistorien.

Jeg kjemper ikke lenger, jeg har lagt mitt sverd til side.

Gud hvisker til meg nå; "det var faen meg på tide".

Så viskes sjelen min ut. Jeg finnes ikke lenger.

Et eneste nakent øyeblikk er alt man har og alt man trenger.


Av August A. Galtung